Det var lesing av Ludwig Wittgensteins filosofi som i tillegg til et stort behov for å fylle ord med ny mening som gjorde at jeg begynte å lage kunstverk som inkluderte ord i 1996. Siden har ord og egenskrevne tekster vært bestanddeler i mange av mine verk, på ulike måter. Tekstene jeg bruker skriver jeg som oftest selv. Jeg kan søke å bruke orda utradisjonelt gjennom å skrelle språket ned til et slikt minimum at nye betydninger kan tre fram, eller jeg kan bruke et haltende, paradoksalt eller tvetydig språk i setningsbiter, påstander, aforismer eller små dikt. Det er enkeltord og uttrykks betydning og bruk som spesielt har opptatt meg. Innhold og mening påvirkes av kontekst og utforming, og steder leses på nye måter når ord og tekster blir integrerte deler av visuelle sammenhenger. Gjennom plassering, utforming og materialvalg vil jeg gi orda bestemte betydninger og tolkningsmuligheter. Det kan være i form av installasjoner, malerier, assemblage, objekter eller stedsspesifikke prosjekter.

Marguerite Duras sitt nakne, haltende språk har vært en inspirasjon, i tillegg til blant annet tekster av Julia Kristeva og kunstverk av blant andre Joseph Kosuth, Barbara Kruger, Lawrence Weiner og Jenny Holzer. Det er ofte mellommenneskelige relasjoner og eksistensielle problemstillinger som er utgangspunkt for mange av mine prosjekter, men også samfunnsmessige og politiske saker kan være temaer i enkelte arbeider.

Utradisjonelle utstillingssteder er spennende arenaer for temporære, stedsspesifikke installasjoner. Noe jeg har benyttet meg av i mange tilfeller. Tomme butikk- og kontorlokaler, Fjell festning(Sotra), Bjørgvin fengsel, Den koreanske ambassades residens i Oslo, og ulike uterom i blant annet i Bergen og Lofoten er steder der jeg har vist stedsspesifikke installasjoner med ord og tekst som hovedelementer.